Hola, hola!

¿Como estas? Joda, det er slettes ikke vaerst! Naa tenkte jeg det var paa tide med ett nytt innlegg, men Maria er ute sammen med laereren sin, saa dette blir en oppdatering bare fra meg. Hva har skjedd siden sist tro? Jo, det har gaatt en uke og det har jo skjedd en del, paa loerdag var vi paa bli-kjent-tur i Guayaquil, eller naermere bestemt paa et par marked, paa det ene markedet kunne vi faa tak i alle typer sko, fotballskjorter, mobiltelefoner og vaskemaskiner mm. Der hadde de i grunn det du trenger, i mer eller mindre ekte vare.... Det andre markedet var et indianermarked som hadde masse fint, vesker, ringer, bukser, gensere, tepper. Og her var det bare aa prute i vei... Vi kjoepte oss bukser til 30kr stykket, de er helt supre!

Ellers vandret vi paa Malacon, som er et veldig fint sted langs elva Guaya, der staar det vakter over alt og de spiller klassisk musikk over hoeytalerene, et stille og rolig sted midt i byen. Der spiste vi lunch og koste oss hele dagen.

Her er utsikten over Malacon!

Her kan vi se byen Las Peñas i bakgrunnen, det er en by som er blitt bevart med de pastellfargede husene som er typisk Soer-Amerikansk, dit skal vi kanskje til helga!Dette er en fiskesuppe som er spesiell for Ecuador, den blir servert KALD, den skal visst vaere veldig god, saa neste gang skal jeg nok smake paa den, ser ihvertfall delikat ut!
Paa kvelden skulle jeg vaere med paa en ungdomsklubb, jeg og tre andre. Vi var forventningsfulle og spente foer vi reiste ut. Det som moette oss var selvfoelgelig vennelig haandtrykk og kyss paa kinnet, i tillegg var det ei dame -altsaa ingen ungdom- som sto og sang uten musikk, og det var forferdelig stygt om jeg faar vaere helt aerlig. Vi ble plassert paa foerste rad, og jeg tenkte naa maa jeg ikke se paa noen av de andre, for da begynner jeg aa gapskratte. Gjennomsnittsalderen var vel naermere 50 der, vi hadde jo tenkt at den var naermere 15. Heldigvis viste det seg at dette bare var et formoete, foer ungdommen kom. Og ja, det kom ungdommer hele 6stykk! Og de gamle gikk ikke hjem, men de fortsatte moetet. Det var en som tok over sangen og han var betraktelig mye bedre. Pastoren holdt en 3kvarter lang preken som vi ikke forstod noenting av, men det var jo greit nok. Misjonaeren som hadde kjoert oss ut dit hadde bestilt drosje til oss kl.21.30, men da var jo ikke moetet ferdig, saa den reiste nok uten oss tilbake, evt kom aldri. Men de skaffet en som kunne kjoere oss hjem, han hadde den skroepeligste Ladan jeg har sett paa lenge, me han kjoerte oss helt hjem til doera, ikke noe tull der nei! En interessant kveld, det er meninga at vi skal vaere der annenhver loerdag, men jeg vurderer aa bytte til et barneopplegg i stedet, tror det passer meg bedre!

Saa kom soendagen, vi hadde gudstjeneste for nordmenn som er her i Guayaquil her paa Casa Alianza(her vi bor). Det var veldig hyggelig og vi hadde kirkekaffe ved bassengkanten, -tenk naar du kan arrangere det du, pappa!

Litt seinere paa dagen var det klart for den stor fotballkamen og oppgjoeret mellom Barcelona og Emelec (det er de to store lagene her i Ecuador). Vi maatte reise tidlig for aa komme oss inn paa tribunen, staa i lang,lang koe det skulle nemlig inn en saann ca 80-90000 tilskuere. Altsaa ingen liten tribune! Og der var det full fart med engasjerte Ecuadorianere, og utallige poliser. Tror forrige kamp ble stoppet paa grunn av formye braak. Det som var forferdelig trist var at en liten gutt doede fordi noen skjoet en saann rakett-lignende-ting inne paa tribunen.

Paa fredag var vi forresten paa FRUTABAR og spiste sjokoladeis og appelsinjuice. Veldig koselig sted i byen med masse forskjellige frukt-juicer og fruktsalater. Ganske saa kult sted med surfebrett til bord...

Denne uka har det vel gaatt mest i spansk-pugging. Men i gaar var Maria og jeg ute paa helsesenteret der Maria skal jobbe, det er enkle forhold, men det saa ut til aa vaere et sted som fungerte bra. Ho vi skulle moete hadde nok glemt det bort, saa ho var ikke der, men vi fikk naa sett oss litt rundt. Det var ei som jobba der som snakker engelsk, saa det kan jo vaere en god hjelp for Maria, for spansken er jammen ikke bare enkel. Paa denne helsestasjonen var det lege, gynekolog, tannlege og psykolog noen timer i uka. Det saa ut til at de hadde det utstyret de trenger, selvom det var gammelt. Det skal bli spennende aa se hvordan det gaar naar vi skal ut i jobb. Jeg skal kanskje vaere litt paa helsestasjonene jeg ogsaa, da blir nok oppgaven aa veie og maale barn, og det er jeg jo ganske god paa, har jo gjort det en del det siste aaret.

Det faar vaere nok for denne gang, maalet mitt er at det skal bli kortere og hyppigere innlegg paa denne bloggen... Fortsatt hyggelig om dere trykker pa "comments" under her og skriver inn en hilsen!