Hola, hola!

¿Como estas? Joda, det er slettes ikke vaerst! Naa tenkte jeg det var paa tide med ett nytt innlegg, men Maria er ute sammen med laereren sin, saa dette blir en oppdatering bare fra meg. Hva har skjedd siden sist tro? Jo, det har gaatt en uke og det har jo skjedd en del, paa loerdag var vi paa bli-kjent-tur i Guayaquil, eller naermere bestemt paa et par marked, paa det ene markedet kunne vi faa tak i alle typer sko, fotballskjorter, mobiltelefoner og vaskemaskiner mm. Der hadde de i grunn det du trenger, i mer eller mindre ekte vare.... Det andre markedet var et indianermarked som hadde masse fint, vesker, ringer, bukser, gensere, tepper. Og her var det bare aa prute i vei... Vi kjoepte oss bukser til 30kr stykket, de er helt supre!

Ellers vandret vi paa Malacon, som er et veldig fint sted langs elva Guaya, der staar det vakter over alt og de spiller klassisk musikk over hoeytalerene, et stille og rolig sted midt i byen. Der spiste vi lunch og koste oss hele dagen.

Her er utsikten over Malacon!

Her kan vi se byen Las Peñas i bakgrunnen, det er en by som er blitt bevart med de pastellfargede husene som er typisk Soer-Amerikansk, dit skal vi kanskje til helga!Dette er en fiskesuppe som er spesiell for Ecuador, den blir servert KALD, den skal visst vaere veldig god, saa neste gang skal jeg nok smake paa den, ser ihvertfall delikat ut!
Paa kvelden skulle jeg vaere med paa en ungdomsklubb, jeg og tre andre. Vi var forventningsfulle og spente foer vi reiste ut. Det som moette oss var selvfoelgelig vennelig haandtrykk og kyss paa kinnet, i tillegg var det ei dame -altsaa ingen ungdom- som sto og sang uten musikk, og det var forferdelig stygt om jeg faar vaere helt aerlig. Vi ble plassert paa foerste rad, og jeg tenkte naa maa jeg ikke se paa noen av de andre, for da begynner jeg aa gapskratte. Gjennomsnittsalderen var vel naermere 50 der, vi hadde jo tenkt at den var naermere 15. Heldigvis viste det seg at dette bare var et formoete, foer ungdommen kom. Og ja, det kom ungdommer hele 6stykk! Og de gamle gikk ikke hjem, men de fortsatte moetet. Det var en som tok over sangen og han var betraktelig mye bedre. Pastoren holdt en 3kvarter lang preken som vi ikke forstod noenting av, men det var jo greit nok. Misjonaeren som hadde kjoert oss ut dit hadde bestilt drosje til oss kl.21.30, men da var jo ikke moetet ferdig, saa den reiste nok uten oss tilbake, evt kom aldri. Men de skaffet en som kunne kjoere oss hjem, han hadde den skroepeligste Ladan jeg har sett paa lenge, me han kjoerte oss helt hjem til doera, ikke noe tull der nei! En interessant kveld, det er meninga at vi skal vaere der annenhver loerdag, men jeg vurderer aa bytte til et barneopplegg i stedet, tror det passer meg bedre!

Saa kom soendagen, vi hadde gudstjeneste for nordmenn som er her i Guayaquil her paa Casa Alianza(her vi bor). Det var veldig hyggelig og vi hadde kirkekaffe ved bassengkanten, -tenk naar du kan arrangere det du, pappa!

Litt seinere paa dagen var det klart for den stor fotballkamen og oppgjoeret mellom Barcelona og Emelec (det er de to store lagene her i Ecuador). Vi maatte reise tidlig for aa komme oss inn paa tribunen, staa i lang,lang koe det skulle nemlig inn en saann ca 80-90000 tilskuere. Altsaa ingen liten tribune! Og der var det full fart med engasjerte Ecuadorianere, og utallige poliser. Tror forrige kamp ble stoppet paa grunn av formye braak. Det som var forferdelig trist var at en liten gutt doede fordi noen skjoet en saann rakett-lignende-ting inne paa tribunen.

Paa fredag var vi forresten paa FRUTABAR og spiste sjokoladeis og appelsinjuice. Veldig koselig sted i byen med masse forskjellige frukt-juicer og fruktsalater. Ganske saa kult sted med surfebrett til bord...

Denne uka har det vel gaatt mest i spansk-pugging. Men i gaar var Maria og jeg ute paa helsesenteret der Maria skal jobbe, det er enkle forhold, men det saa ut til aa vaere et sted som fungerte bra. Ho vi skulle moete hadde nok glemt det bort, saa ho var ikke der, men vi fikk naa sett oss litt rundt. Det var ei som jobba der som snakker engelsk, saa det kan jo vaere en god hjelp for Maria, for spansken er jammen ikke bare enkel. Paa denne helsestasjonen var det lege, gynekolog, tannlege og psykolog noen timer i uka. Det saa ut til at de hadde det utstyret de trenger, selvom det var gammelt. Det skal bli spennende aa se hvordan det gaar naar vi skal ut i jobb. Jeg skal kanskje vaere litt paa helsestasjonene jeg ogsaa, da blir nok oppgaven aa veie og maale barn, og det er jeg jo ganske god paa, har jo gjort det en del det siste aaret.

Det faar vaere nok for denne gang, maalet mitt er at det skal bli kortere og hyppigere innlegg paa denne bloggen... Fortsatt hyggelig om dere trykker pa "comments" under her og skriver inn en hilsen!

Og her kommer bildene som hoerer til forrige oppdatering...

Her er to av jenten paa Centro Creer. Det var mange soete barn her!!

Dette er en av klassene paa barneskolen, de sang for oss.

Disse barna holdt paa med ett prosjekt som var tverrfaglit, slik at de laerte matte og engelsk mm. Her har de bygd opp en dyrepark.

Her er de minste barna paa skolen, de har faat flytte inn i det ny bygget, der veggene er av mur og ikke bambus!

Ukens hendelser:

Beklager den trege oppdateringen, vi har nemlig hatt veldig mye aa gjoere!! Spansken tar fortsatt det meste av tida vaar, men vi har faktisk vaert litt utenfor murene denne uka. Paa mandag hadde vi omvisning paa noen av Misjonsalliansens prosjekter her i Guayaquil. Foerst besoekte vi Creer-sentret (creer betyr tro). Det er et senter/skole som jobber med funksjonshemmede barn i et slumomraade. Det er 100 barn som kommer hit hver dag for aa ha undervisning og opptrening. Sentret har laerere, logoped, fysioterapeut(sjukgymnast), ergoterapeut(arbetsterapeut), psykolog. Vi ble moett med kyss, klapp og klem. Ellers fikk vi se en nystarta barneskole med 400barn. Den var bygd av bambus, det vil si at det var ganske lytt mellom klasserommene. Vi ble slitne av aa vaere der i en halv time -Stakkars laerere!!! Et besoek paa en yrkesrettet skole fikk vi ogsaa med oss. Der laerte de aa sy klaer, mekke biler, klippe haar og elektriker kunne de ogsaa bli. Dagen avslutta vi med omvisning paa Misjonsalliansens hovedkontor, der fikk vi oss ogsaa et herlig maaltid paa taket, med utsikt over hele byen.

Tirsdag kveld fikk vi vaere med aa besoeke en kirke i slummen. Der ble vi tatt godt i mot, og alle haandhilste paa oss. Alle ville snakke med oss etter moetet, men vi skjoente ikke ett dugg.

Onsdag kveld var vi barnevakt for to soete smaa, Anna og Per, de er barne til misjonaerene Tonje og Oddvar. Det var godt aa faa komme til ett HJEM og synke ned i sofan og se paa film. (Mars og Venus). Anna felte noen taarer naar mamma og pappa dro ellers gikk det meget bra. Vi er jo de perfekte barnevaktene!!!

Og i hele dag har vi studert, men vi har faatt en ny holdning til det aa laere seg spansk, den gaar ut paa foelgende: ha en positiv innstilling, saa gaar alt saa mye lettere!! Vi laerer oss det vi klarer aa faa med oss, og forhaapentligvis klarer vi aa kommunisere litt paa spansk ihvertfall.

Her skulle vi hatt med noen bilder fra det vi har opplevd, men datan svikta oss, saa vi fikk ikke til aa legge inn bildene, men de kommer senere! Den som venter paa noe godt....

Og saa maa vi si til alle som er her inne aa leser at det er bare aa klikke der det staar "comments" under hvert innlegg, saa kan dere skrive en hilsen til oss!!!

Foerste helg forbi!

Maria sier: Det hoeres ut som vi bare vil hjem!
Emma sier: Men det er jo det vi vil....

Neida, riktig saa ille er det ikke. Vi har det jo tross alt ganske avslappende og bra her i Guayaquil. Vi har pugga spamske gloser saa det staar etter, vi kan telle til 100 uten problem (nesten)... Vi kan si hva vi heter ogsaa, men kan jo komme langt med det... og et smil selvfoelgelig!

I gaar var Maria ute paa sin foerste joggtur i "parken", det er en rundkjoering paa 200meter, der du bare faar lov til aa jogge i en retning. Rundetidene ble slettes ikke vaerst! Der hadde Maria sin foerste samtale med en spansktalende mann, det var en eldre here. Det er ikke lov aa snakke med fremmede, men det har visst ikke Maria laert, uff og uff!!! Hvordan skal dette gaa?

Etters Marias sportslige utskeielse gikk vi til Rio Centro helt paa egenhaand. Vi klarte aa kjoepe det vi trengte. Emma spurte etter skriveblokk, men ble nok ikke helt forstaadt, kan ikke skjoenne det, ho er jo saa god i spansk... Men vi fikk stortsett det vi skulle ha, saa var utfordringen aa komme seg med en taxi hjem. Det holdt aa si at vi skulle til Casa Alianza, tydligvis noen som har vaert aa handla foer oss. Men i denne taxien maatte Maria sitte i framsetet, vi skjoente ikke helt hvofor, men naar han sa POLIZIA saa var det best aa sette seg foran, kan det ha vaert en svart taxi??? Ja, vi mistenker det, men vi kom oss hjem helskinna!! Takk og lov!!

Helgens gastronomiske opplevelse har vaert:
Pasta med tunfisk, groennsaker i tomatsaus.
Ris med tunfisk, champignon, loek i tomatsaus.
Pasta med chamignon, loek og groennsaker i tomatsaus.
Alle retter ble servert med en stk gulerot(morot).

Frokost, lunch og kvelds bestaar av broedskive med advokado og tomat evt kokt egg. Yoghurt med musli/kellogs.

Saa vi skal aldeles ikke klage.

I dag har vi vaert paa gudstjeneste i en gedigen kirke, der baade fattig og rik var med. Det var en typisk amerikansk menighet. Men vi fikk oversatt talen og kjente igjen ett par sanger, saa det var morro aa vaere med. Det var misjonaerene Astri og Andreas som tok oss med, veldig snillt!

I morgen er det en ny uke, nye muligheter! Da skal vi paa omvisning paa prosjektene som Misjonsalliansen har her i Guayaquil. Det blir bra aa faa komme ut og se hvor vi skal jobbe, vi tror det kan bli litt lettere aa motivere seg for aa laere spansk da, naar vi faar se hva vi skal bruke den til.








Her ser dere droemmebilen vaar, gleder oss til vi skal kruse rundt med hver vaar i Oestervall!!

Vi hater spansk!!!

Det er ikke morro aa laere spansk, vi forstaar jo ingen ting!!! Og det vaerste er at laererene skal vaere "pedagogiske" og prater bare spansk!! Nei, det er jammen ikke lett aa vaere oss to. Dette gjoer noe med selvfoelelsen, vi er virkelig elendige og ikke vet vi hva vi skal gjoere for aa bli bedre heller. Og lekser bare poeser de paa oss, saann at vi ikke faar tid til aa gjoere noe annet. Ja, livet er hardt!!! Og dette har vi valgt selv, kan du tenke deg.... I gaar hadde Maria en vondt opplevelse, ho saa hundvalper som var innestegt i ett kvadratmeter stort glassbur. Stakkars!!! (stakkars Maria altsaa, som maatte se dette). Ellers var det et mega stort kjoepesenter vi var paa, der hadde de virkelig alt mulig. Men frejas melkesjokolade mangla, til Emmas store fortvivelse. Handlekurven ble full, og gutta ved kassa pakka poser saa de saa roedt til slutt.Eneste maaten aa komme seg tilbake til Casa Allianza(der vi bor) var aa faa tak i en gul taxi. Deen tok oss trygt hjem.
Naa ser vi frem i mot en stille og rolig helg med masse spanskpugging!! YOOHOOO

Her kommer en smakebit av hva vi har gjort i bilder:






Jan, jeg er kjempe fornoeyd med det nye kameraet, tusen takk!!!

Vi er framme!!

Etter mange timer paa fly er vi naa framme i Guayaquil! Nermere bestemt Casa Allianza, som er stedet vi skal bo de neste 3mnd. Flyturen gikk overraskende bra, ingen stor forsinkelser, bare litt problemer i passkontrollen fordi Maria er SVENSK!!! Men det ordnet sjafoeren vaa opp i! Han er ikke bare sjafoer, han er ogsaa driver av Casa Allianza. Jose heter han!

Naa nermer klokka seg 19, og vi skal ut og spise middag, de andre voluntoerene som har kommet foer oss hit skal ta oss med ut i kveld, det blir koselig!! Men vi er nok egentlig mest klare for aa sove, det har vert en veldig, veldig, veldig lang dag!! I morgen begynner vi med spraakkurset kl.11. Vi skal faa vaere sammen, mens alle andre har hver sin laerer. Det virker som at de andre har leart fort, saa vi satser paa at det gaar bra med oss ogsaa!!

Vi faar oppdatere seinere, for naa maa vi gaa og spise litt!!