Visitamos Quito

Paa mandag forrige uke var vi paa besoek hos en familie som bor i Paraiso (altsaa slummen) rett ved siden av Centro Creer faktisk. Det var kjempe hyggelig, det var en fantastisk familie som tok imot oss med aapne armer. Og de fortalte sin livshistorie, de hadde drevet bar, men ble kristne og ville derfor selge billjardbordene og det andre som hoerte til baren. Aa selge alt betydde samtidig at mannen i huset ble staaende uten jobb og familien hadde da ingen inntekt. De klarte aa leve en stund paa pengene de fikk fra salget av billijardbordene. Men mor i huset var helt sikker paa at Gud skulle ordne det slik at mannen fikk seg en jobb, og det gjorde han. Far i huset fikk jobb i Misjonsalliansen, foerst som renholdsassistent og derfra har han sakte men sikkert jonnet seg opp til aa bli laanekonsulent i D-miro, som er en god jobb. Naa driver de aa bygger paa huset, et hus i sement. Det saa ut til aa bli riktig bra. Det var helt tydlig en familie som trivdes og hadde det bra, selvom de kanskje ikke har de stoerste maerielle godene. Det er ikke bare aa broedfoe og sende 5 barn paa skole. Men de fikk det stortsett til aa gaa rundt!

Saa tok vi turen til Quito!

I Quito kom vi til et helt greit hostall, saann bortsett fra at det regna inn litt og vi kunne se ut saa var det helt fint. Men rett borti gata fant vi dette dukkehuset som det er bilde av over. Det var en resturant, og den var superkul! Min favoritt!

Paa fredag tok vi en gondolbane(tror det er det det heter) opp til 4100m, her var det en fantastisk utsikt over byen. Og Quito er ingen smaaby, det bor 1,4mill i denne byen. Det ble liksom litt stoerre enn aa staa paa Floeyen og se utover Bergen. (men det er vakkert det ogsaa!) Her kommer ett par bilder med utsikten!

La mitad del mundo

La mitad del mundo var vaert ett besoek. Her er miden av jorda(ekvator). Saa naa har vi staatt med ett bein i hver halvdel av denne merkelig verden. Det var goey! Og jada, selvutloeseren fikk ta et bilde av los 3 chicas, midt i verden!!

Ho blonde jenta dere ser paa bildet er altsaa Marias venninne Kristine som er paa besoek her i ti dager! Veldig koselig!!!

Videre dro vi til Otavallo, som er en to timers busstur videre nord i landet. Der har de hver loerdag et stort marked, og vi gikk "bananas". Det ble pruting paa hoeyt plan og fulle sekker paa vei hjem, "noen" maatte kjoepe seg en ekstra bag for aa faa med alt. Hvem tror dere det var?? Jo, jeg hadde nok tippa Maria jeg ogsaa, men sannheten er at det var Emma. Saa naa veit dere hva som venter dere i julegave... Det var faktisk veldig mye fint paa markedet, og vi kosa oss der i mange timer.

Saa var vi plutselig tilbake i Quito, og soendagen ble viet til aa gaa i gamlebyen i Quito. Det var en koselig del av byen med masse store og flotte kirker og katedraler!! Og ikke minst var det masse folk ute i gatene. Men som dere alle veit, borte bra men hjemme best. Saa vi hoppet paa ett fly og reiste "hjem" til Guayaquil og Casa Alianza. Det var godt aa komme aa komme tilbake til Casa, men varmt var det her, det ligger paa ca 35 grader om dagen, saa man blir god og svett... Men kan tenke meg at det er noen der hjemme som misunner oss.....

Naa har vi bare 3 arbeidsdager igjen, saa blir det en tur til jungelen med store deler av voluntoergjengen, det kommer til aa bli "chevre"(kult). Saa tar vi oss nok en liten tur til kysten for aa brune oss litt foer vi kommer hjem.

Hasta luego nos amigos! (maa jo brife litt med spansken)

Keep smiling!!

Hei alle sammen! Vi begynner med verdens beste smil i dag!!!


Denna jenta moeter meg hver dag, paa Centro Creer, med et stort og hjertelig smil. Ho er ikke saa sterk i beina sine og gaar daarlig, men allikevel kommer ho loepende mot meg (og jeg tror ho skal falle hver gang) og gir meg en kjempe god klem. Ho er ett av mange lys i hverdagen. Til tross for sine handikapp saa har ho det bra og er fornoeyd. Ho er fornoeyd og takknemlig for det lille ho har, vi har noe aa laere der!



Det var Olympiade paa Centro Creer her om dagen, og det er stor staahei! Det innebar fotballturneringer og staffetter av ymse slag. Her ser vi Andrès med plakaten der det staar "Jesu venner".


En del av barna hadde oevd inn en dans, den hadde vi oevd noen dager paa, men det var ikke saa lett, for dansen bel til underveis og den ble forandra paa hele tiden, saa det er ikke rart i at det ble litt surr. Men jeg var kjempe stolt, det var jo barna i klassen min. Og barna var veldig fornoeyde selv ogsaa!! Morro!



Her er et bilde av meg og Annabella, det er ei bestemt lita jente som fylte 9aar her om dagen, hun er doev og gaar i min klasse. Vi er stortsett venner, men ho kan bli skikkelig sur paa meg ogsaa. Men man maa jo bare bli sjarmert og glad i ei saann jente.


Her er et bilde av Alberto, en av mange gledesspredere her paa Casa Alianza som vi bor! Han jobber og sliter her, serverer frokost og vasker rom osv... Syns han fortjender et bilde paa bloggen vaar.

Saa har vi rukket og vaert en tur til i Cuenca, det er en koselig by altsaa! Vi bodde paa et fint hotell og hadde sol og varmt vaer den helga vi var der, det var godt aa komme opp i hoeyden(2530m) og trekke litt frisk luft! Det var mye folk i byen den helga for det var Cuencas frigjoeringsdag og Ecuadorianere liker aa ha en grunn til aa feire!! Det var masse parader i byen og det millitaere hadde dratt fram alt de eide av stridsvogner og jagerfly og helikoptre og viste frem, litt i overkant nesten... Ellers ble tida i Cuenca brukt mye til aa teste ut forskjellige resturanter, cafeer, isbarer osv, mat var en viktig del av oppholdet, og det ble tid til litt shopping ogsaa!

Vi var oppe paa en hoeyde for aa se utover byen "by night", det var vakkert med masse lys, byen var stoerre enn jeg hadde trodd. Her er Maria og jeg oppe paa hoeyden, kan saa vidt skimte noen lys i bakgrunnen.

-jeg proever liksom aa late som at jeg faller ned.....

Denne kirka laa oppe paa hoeyden, jeg syns det ble et litt kult bilde, saa jeg slengte det med. Det ser litt spoekelsesaktig ut.... Men ikke bli redd, det er bare min fotogrfiske eksprimentering som har tatt overhaand.

Cuenca er kjent for sine 4 elver som renner gjennom byen, her er den ene. Det er vakre omgivelser rundt elva og noen av oss brukte noen timer langs elvebredden og bare slappa av.

Her staar indianerene med sine smaa boder og selger alt mulig rart, men det er faktisk veldig mye fint ogsaa. Og her er det pruting som gjelder.

Dette er et ikke uvanlig syn her i Ecuador, en kjaerre med parasoll over og ett eller annet spisende til salgs. Ganske koselige.

Paa vei hjem fra Cuenca hoerte jeg at det smalt hardt under bussen og min foerste tanke var "punktering", men bussen kjoerte videre, og det gikk jo ganske greit, men jeg syntes det begynte aa slaa litt mer i bussen naar den kjoerte sakte, og tenkte igjen at det maajo vaere punktering. Men vi kjeorte bare videre, forbi forskjellige bomstasjoner og greier, men til slutt stoppa bussen langs veien, og det viste seg at vi bare maatte skifte et lite dekk..... Da hadde vi altsaa kjoert med punktering et godt stykke. Men dekket ble bytta og vi hoppa inn og kjeorte videre. Det gikk lett som en lek. Og vi kom oss trygt hjem alle sammen.

Dette solnedgangbildet ble tatt naar dekket ble skifta! Vakkert med solnedgang her i Ecuador ogsaa!!

Og jeg har feira bursdagen min og blirr 26aar, men det gikk ikke aa legge over bildene fra det ene kameraet i dag, saa de rykende ferske bildene av 26aaringen maa bare vente. men jeg hadde en hyggelig bursdag. Jeg ble vekket med sang og frokost paa senga,(men syk og svak som jeg var maatte jeg takke pent nei) men formen kom seg utover dagen og paa kvelden var vi ute alle voluntoerene og spiste paa en italiensk resturante og jeg ble spandert paa!! I tillegg fikk jeg ringt hjem saann at jeg fikk mange gratulasjoner og lest mail og facebook og blogg!! Veldig koselig.

Naa gjenstaar det bare 4uker av vaar lange ferd... Og de siste ukene ser det ut til at det blir en del reising saann at vi faar se litt mer av dette landet, hovedstaden, kysten og jungelen staar paa programmet.

Mmmmmarsvin....

Nu aer duon återførenade!! Vi har tillbringat 5 dagar på tur med 19 medelålders norrmæn. Emmas mor ær den skyldige till att vi gav oss ut pa denna færden. Vilket vi ær mycket glada før! Turen gick først till Cuenca dær vi tog in på Santa Lucia, Cuencas bæsta hotell! Dær var det varmt och gott så Maria fick "tina upp". Vi intog våra sængar, slog på TVn och dær var Brad Pitt, kvællen var ræddad! I Cuenca tillbringade vi 2 hærliga dagar med god mat, shopping och cafe besøk. Tro det eller ej...vi har ætit marsvin... En hærlig delikatess som vi rekommenderar!

På lørdags morgon startade vi en 13 timmars lång færd øver Anderna till Banos. Vi tog vægen om Canar och kliniken Nar, dær Maria arbetat i några dagar. Dær fick vi træffa Sigrid, en 71 år gammal hængiven barnmorska, som har levt størsta delen av sitt liv i Ecuador. Hon hade många historier att berætta.

Hotellet i Banos var mindre mysigt... men byn hade desto mer att bjuda på. Salsa, bungy jump, ridning och vacker natur. Marit, Emma och Maria drog ivæg på en ridtur uppe i fjællet. Dær fick vi høra en vulkan i aktivitet, spænnande! Det som var ænnu mer spænnande var Marias jump, se hær:

På hemvægen såg vi lite av Chimborazo, (6310 møh). Toppen av detta fjæll ær den plats på jorden som man kan komma nærmast solen.

Nu ær vi åter på jobb och vi blev mottagna med stora leende och goa kramar.

I morgon sænder vi hem de gamla och grå och vi har 44 dagar kvar som vi ska njuta....

ENDELIG!!!

Endelig kommer den etterlengtede oppdateringen, men det ser desverre ut til at det blir uten bilder denne gang. Jeg skjoenner meg ikke alltid paa denne datan... Det skal ikke vaere enkelt! Men jeg har mange bilder som dere skal faa se naar jeg kommer hjem, det kan jeg love!! Og saann for aa rydde opp i det med en gang, "jeg" er altsaa Emma. Maria er nemlig paa en liten tur for seg selv oppe i en fjellandsby paa en foedeklinikk. Tror ho har det bra der altsaa! Men det vil dermed si at denne oppdateringen bare er fra "meg".

Jeg saa til min store forskrekkelse at det faktisk naermer seg en maaned siden forrige oppdatering, det er jo skikkelig skammelig og i tillegg er det litt skremmende aa se hvor fort tida gaar. Til mitt forsvar har jeg aa si at det har vaert veldig lite tilgang paa PC-er her paa huset en stund, de har nemlig pusset opp her som dataene staar, og med mange mennesker som oensker aa holde kontakten hjemme saa er det ike tid til mer enn aa sjekke en mail eller tre. Jeg har ihvertfall ikke hatt tid til mer ved siden av aa jobbe og ha spanskkurs. Saa det var min lille "forsvarstale". Men det er hyggelig aa hoere at saa mange leser bloggen og oensker oppdatering, jeg maa i den sammenheng spesielt takke mine to mest trofaste lesere og kommentatorer! Det er godt aa ha dere her!

Saa var det hva jeg har gjort de siste ukene da; det har skjedd en hel del, foerst av alt kan vi juble litt, fordi jeg er ferdig med spansk-kurset!!! HURRA!! (godt ikke laereren min skjoenner norsk, for ho sitter rett ved siden av meg naa) Det er utrolig godt aa vaere ferdig med de timene, naa gjenstaar det bare aa vaere disiplinert og lese paa egenhaand og ikke minst praktisere. Det er jammen ikke enkelt, men litt faar jeg jo sagt.

Jeg har begynt i jobben min. Jeg er med i en klasse for doeve barn (jeg tror jeg kan kalle meg en assistent). Der proever jeg aa bidra saa godt jeg kan med aa holde ro og orden og hjelpe de som trenger litt ekstra hjelp med for eksempel aa skrive og saann. Problemet er at jeg skulle hatt et kurs i loekkeskrift/skjoennskrift, unga skriver nemlig mye penere enn meg og skal jeg proeve aa skrive skjoennskrift saa blir det langt fra skjoent. Saa er det noen laerere der ute som foeler kallet saa meld i fra.... Siden det er en klasse med doeve barn saa gaar det jo veldig mye i tegnspraak, og jeg proever aa laere meg noen tegn! Det er ikke saa lenge igjen foer alfabetet sitter. Klassen bestaar av 12, mer eller mindre rampete, barn. I dag hadde vi en ulykke paa skolen, en gutt i klassen hadde med seg en lekepistol med saanne smaa, harde gummikuler i. Det endte jo som det ofte gjoer med at en gutt ble truffet paa oeyet, noe som sikkert ikke gjorde saa veldig godt. Og siden jeg er sykepleier ville de jo selvfoelgelig vite hva jeg mente vi skulle gjoere med det. (ikke lett naar man har et vokabular paa linje med en to aaring) Jeg tror ikke det var stort aa gjoere med det, jeg bare haaper jeg har rett i det!!! Men til tross for noen rampestreker saa er de utrolig soete!!!

Og jeg maa jo ikke glemme "ungdomsklubben"! 2. gang i kom til ungdomsklubben var det to personer der, en som sang og pastoren, jeg kjente at motet sank mange hakk!! Nei, da var det ikke moete fordi de skulle ha en boennenatt, saa det begynte ikke foer klokken 22. (det var ihvertfall det vi tolket det til, siden vi ikke forsto alt de sa...) Vi lovet at vi skulle ta turen tilbake neste loerdag. Og joda, neste loerdag troppet vi opp, med ikke saa alt for store forventninger, og det var nok like greit, for det var jo ikke akkurat tjukt med ungdommer der da heller. Vi fikk snakka litt med et par gutter etter moetet, men de ville stenge kirka, saa det ble ikke saa lenge. Konklusjonen blir vel for min del at aa staa aa klappe i hendene i 1time og hoere paa en tale som man ikke skjoenner noe av i 1/2time ikke foerer til saa mye spennende. Saa jeg har nok avlagt mitt siste besoek i den kirken. Men jeg kommer ikke til aa glemme de folkene jeg moette der, de er utrolig hyggelige og soete mennesker!!!!

Vi har hatt en dag som vi har vaert ute og sett paa d-miro-prosjektet. Det er mikrokreditt som misjonsalliansen driver. Et utrolig spennende og velfungerende konsept. D-miro hjelper de fattige til aa ta opp et laan slik at de kan starte med noe som kan gjoere at de tjener penger. Og dette vekser raskt og man ser at livskvaliteten oeker for de som faar vaere laanekunder. Saa er du ute etter aa gi litt av din overflod saa kan du bli "mikrofadder"(tror jeg det heter hvis jeg ikke husker helt feil) Gaa inn og sjekk det paa www.misjonsalliansen.no. Der kan du ihvertfall vaere trygg paa at pengene kommer fram.

Helgen som var tilbrakte jeg og sju andre i en bitteliten fjell-landsby som heter Cañar. Der var det ikke mye liv og roere. Det kunne minne litt om Toecksfors.... av den grunn at det var raaning som gjalt. Her kjoerte de rundt og rundt en park og raaninga i Toecksfors kan nesten ikke maale seg... Det er komisk at et saa patetisk konsept faktisk finnes overalt.... Vi hadde noen fantstisk stille og rolige dager i Cañar. Vi tok bussen dit og da maatte vi over fjellet og det var fantastisk aa se noe annet enn den utrolig kjedelige byen Guayaquil!! Cañar ligger paa 3104meter, og vi kjente det godt, bare vi gikk opp en liten bakke saa kjente vi melkesyre i beina. Fasinerende. Loerdagen var vi i Ingapirka, det er ruiner fra inkariket. Det var deilig aa vaere ute i frisk og kald luft. Men det var faktisk iskaldt der, ihvertfall hvis man sammenligner med denne varme byen som jeg bor i. Det var en god gjeng jeg reiste med, vi tok livet med ro og lekte "mafia" eller "jeg skal paa tur og da vil jeg ha med meg"-leken. Men paa soendag forstod vi at det var DAGEN for da var det marked i byen og folk overalt. Masse frukt og groennsaker og en hel del andre mer eller mindre nyttige ting. Paa vei hjem var vi innom klinikken der som Maria er naa. Det var en enkel klinikk, men den hadde tydligvis gjort nytten sin, det var mange barn som hadde ploppa ut der. Saa var helgen over og vi hoppa paa en buss til Guayaquil. En meget vellykket helg. Ecuador har tydligvis mer aa by paa enn bare Guayaquil.

Og natt til mandag dukket det opp 3 damer som skal tilbringe de neste 14dagene her i Ecuador, det var min mor og Marit og Mari. Veldig koselig med besoek!! Og i tillegg utrolig digg med melkesjokolade!! (tusen takk for gava Anne!! Det varma skikkelig!) Paa torsdag blir jeg med damene og reisefoelget til Cuenca, det gleder jeg meg veldig til, det sies at det er en vakker by! I morgen skal de ut og hilse paa der jeg jobber, det blir morsomt aa vise fram sentret!

Og for de som lurer, dagene gaar mye fortere naa (har nesten ikke tid til aa ha hjemlengsel lenger, det er jo nesten litt ille...), og jeg trives godt. Jeg har jo vaert her ca halvetida naa, og siste halvdel kommer sikkert til aa fly avsted.

Sjekk ut www.lamitad.no ogsaa, der kan du finne noen vakre bilder av oss voluntoerer.
Tror det var alt for denne gang.

Hola, hola!

¿Como estas? Joda, det er slettes ikke vaerst! Naa tenkte jeg det var paa tide med ett nytt innlegg, men Maria er ute sammen med laereren sin, saa dette blir en oppdatering bare fra meg. Hva har skjedd siden sist tro? Jo, det har gaatt en uke og det har jo skjedd en del, paa loerdag var vi paa bli-kjent-tur i Guayaquil, eller naermere bestemt paa et par marked, paa det ene markedet kunne vi faa tak i alle typer sko, fotballskjorter, mobiltelefoner og vaskemaskiner mm. Der hadde de i grunn det du trenger, i mer eller mindre ekte vare.... Det andre markedet var et indianermarked som hadde masse fint, vesker, ringer, bukser, gensere, tepper. Og her var det bare aa prute i vei... Vi kjoepte oss bukser til 30kr stykket, de er helt supre!

Ellers vandret vi paa Malacon, som er et veldig fint sted langs elva Guaya, der staar det vakter over alt og de spiller klassisk musikk over hoeytalerene, et stille og rolig sted midt i byen. Der spiste vi lunch og koste oss hele dagen.

Her er utsikten over Malacon!

Her kan vi se byen Las Peñas i bakgrunnen, det er en by som er blitt bevart med de pastellfargede husene som er typisk Soer-Amerikansk, dit skal vi kanskje til helga!Dette er en fiskesuppe som er spesiell for Ecuador, den blir servert KALD, den skal visst vaere veldig god, saa neste gang skal jeg nok smake paa den, ser ihvertfall delikat ut!
Paa kvelden skulle jeg vaere med paa en ungdomsklubb, jeg og tre andre. Vi var forventningsfulle og spente foer vi reiste ut. Det som moette oss var selvfoelgelig vennelig haandtrykk og kyss paa kinnet, i tillegg var det ei dame -altsaa ingen ungdom- som sto og sang uten musikk, og det var forferdelig stygt om jeg faar vaere helt aerlig. Vi ble plassert paa foerste rad, og jeg tenkte naa maa jeg ikke se paa noen av de andre, for da begynner jeg aa gapskratte. Gjennomsnittsalderen var vel naermere 50 der, vi hadde jo tenkt at den var naermere 15. Heldigvis viste det seg at dette bare var et formoete, foer ungdommen kom. Og ja, det kom ungdommer hele 6stykk! Og de gamle gikk ikke hjem, men de fortsatte moetet. Det var en som tok over sangen og han var betraktelig mye bedre. Pastoren holdt en 3kvarter lang preken som vi ikke forstod noenting av, men det var jo greit nok. Misjonaeren som hadde kjoert oss ut dit hadde bestilt drosje til oss kl.21.30, men da var jo ikke moetet ferdig, saa den reiste nok uten oss tilbake, evt kom aldri. Men de skaffet en som kunne kjoere oss hjem, han hadde den skroepeligste Ladan jeg har sett paa lenge, me han kjoerte oss helt hjem til doera, ikke noe tull der nei! En interessant kveld, det er meninga at vi skal vaere der annenhver loerdag, men jeg vurderer aa bytte til et barneopplegg i stedet, tror det passer meg bedre!

Saa kom soendagen, vi hadde gudstjeneste for nordmenn som er her i Guayaquil her paa Casa Alianza(her vi bor). Det var veldig hyggelig og vi hadde kirkekaffe ved bassengkanten, -tenk naar du kan arrangere det du, pappa!

Litt seinere paa dagen var det klart for den stor fotballkamen og oppgjoeret mellom Barcelona og Emelec (det er de to store lagene her i Ecuador). Vi maatte reise tidlig for aa komme oss inn paa tribunen, staa i lang,lang koe det skulle nemlig inn en saann ca 80-90000 tilskuere. Altsaa ingen liten tribune! Og der var det full fart med engasjerte Ecuadorianere, og utallige poliser. Tror forrige kamp ble stoppet paa grunn av formye braak. Det som var forferdelig trist var at en liten gutt doede fordi noen skjoet en saann rakett-lignende-ting inne paa tribunen.

Paa fredag var vi forresten paa FRUTABAR og spiste sjokoladeis og appelsinjuice. Veldig koselig sted i byen med masse forskjellige frukt-juicer og fruktsalater. Ganske saa kult sted med surfebrett til bord...

Denne uka har det vel gaatt mest i spansk-pugging. Men i gaar var Maria og jeg ute paa helsesenteret der Maria skal jobbe, det er enkle forhold, men det saa ut til aa vaere et sted som fungerte bra. Ho vi skulle moete hadde nok glemt det bort, saa ho var ikke der, men vi fikk naa sett oss litt rundt. Det var ei som jobba der som snakker engelsk, saa det kan jo vaere en god hjelp for Maria, for spansken er jammen ikke bare enkel. Paa denne helsestasjonen var det lege, gynekolog, tannlege og psykolog noen timer i uka. Det saa ut til at de hadde det utstyret de trenger, selvom det var gammelt. Det skal bli spennende aa se hvordan det gaar naar vi skal ut i jobb. Jeg skal kanskje vaere litt paa helsestasjonene jeg ogsaa, da blir nok oppgaven aa veie og maale barn, og det er jeg jo ganske god paa, har jo gjort det en del det siste aaret.

Det faar vaere nok for denne gang, maalet mitt er at det skal bli kortere og hyppigere innlegg paa denne bloggen... Fortsatt hyggelig om dere trykker pa "comments" under her og skriver inn en hilsen!

Og her kommer bildene som hoerer til forrige oppdatering...

Her er to av jenten paa Centro Creer. Det var mange soete barn her!!

Dette er en av klassene paa barneskolen, de sang for oss.

Disse barna holdt paa med ett prosjekt som var tverrfaglit, slik at de laerte matte og engelsk mm. Her har de bygd opp en dyrepark.

Her er de minste barna paa skolen, de har faat flytte inn i det ny bygget, der veggene er av mur og ikke bambus!

Ukens hendelser:

Beklager den trege oppdateringen, vi har nemlig hatt veldig mye aa gjoere!! Spansken tar fortsatt det meste av tida vaar, men vi har faktisk vaert litt utenfor murene denne uka. Paa mandag hadde vi omvisning paa noen av Misjonsalliansens prosjekter her i Guayaquil. Foerst besoekte vi Creer-sentret (creer betyr tro). Det er et senter/skole som jobber med funksjonshemmede barn i et slumomraade. Det er 100 barn som kommer hit hver dag for aa ha undervisning og opptrening. Sentret har laerere, logoped, fysioterapeut(sjukgymnast), ergoterapeut(arbetsterapeut), psykolog. Vi ble moett med kyss, klapp og klem. Ellers fikk vi se en nystarta barneskole med 400barn. Den var bygd av bambus, det vil si at det var ganske lytt mellom klasserommene. Vi ble slitne av aa vaere der i en halv time -Stakkars laerere!!! Et besoek paa en yrkesrettet skole fikk vi ogsaa med oss. Der laerte de aa sy klaer, mekke biler, klippe haar og elektriker kunne de ogsaa bli. Dagen avslutta vi med omvisning paa Misjonsalliansens hovedkontor, der fikk vi oss ogsaa et herlig maaltid paa taket, med utsikt over hele byen.

Tirsdag kveld fikk vi vaere med aa besoeke en kirke i slummen. Der ble vi tatt godt i mot, og alle haandhilste paa oss. Alle ville snakke med oss etter moetet, men vi skjoente ikke ett dugg.

Onsdag kveld var vi barnevakt for to soete smaa, Anna og Per, de er barne til misjonaerene Tonje og Oddvar. Det var godt aa faa komme til ett HJEM og synke ned i sofan og se paa film. (Mars og Venus). Anna felte noen taarer naar mamma og pappa dro ellers gikk det meget bra. Vi er jo de perfekte barnevaktene!!!

Og i hele dag har vi studert, men vi har faatt en ny holdning til det aa laere seg spansk, den gaar ut paa foelgende: ha en positiv innstilling, saa gaar alt saa mye lettere!! Vi laerer oss det vi klarer aa faa med oss, og forhaapentligvis klarer vi aa kommunisere litt paa spansk ihvertfall.

Her skulle vi hatt med noen bilder fra det vi har opplevd, men datan svikta oss, saa vi fikk ikke til aa legge inn bildene, men de kommer senere! Den som venter paa noe godt....

Og saa maa vi si til alle som er her inne aa leser at det er bare aa klikke der det staar "comments" under hvert innlegg, saa kan dere skrive en hilsen til oss!!!